Det startet 8. august 1925. Da ble Norges Døve-Idrettsforbund stiftet.
Men den organiserte idretten for døve og hørselshemmede begynte mange år før stiftelsen av forbundet.
Oslo Døves Sportsklubb, som ble stiftet under navnet Døves Skiklubb allerede 3. november 1892, er Norges eldste idrettslag for døve. Klubben har i dag aktivitet innen blant annet bowling, fotball/futsal, golf, klatring, svømming og snowboard.
De første årene gikk arbeidet i Norges Døve-Idrettsforbund litt tregt på grunn av en del motstridende interesser.
I 1930-årene gikk arbeidet bra, men da krigen kom, besluttet forbundet å legge seg selv ned. Norsk idrett stod samlet i protest mot okkupasjonsmakten.
Etter frigjøringen gjenopptok man arbeidet, og det nye styret sendte en formell søknad til Norges idrettsforbund (NIF) om å bli tatt opp som medlem.
To år senere mottok forbundet det aller første statsbidraget, kr. 2000. Dermed var det klart at forbundet var godtatt som assosiert medlem i NIF.
50-årene ble en blomstringstid for døveidretten. Det gikk ut store ungdomskull fra døveskolene, og idretten rekrutterte mange av disse.
I 1953 arrangerte forbundet vinterleker i Oslo.
I 60- og 70-årene slet man med dårlig økonomi, men det var likevel stor deltakelse i nasjonale og internasjonale mesterskap.
I 1981 kom første nummer av "Døve-Idrett". På grunn av underskudd ble utgivelsen etter hvert stoppet, og man satset på sportssider i "Døves Tidsskrift".
Utover i 80-årene var det spesielt i skyting og friidrett de norske døve utøverne utmerket seg i.
Forbundet søkte det internasjonale døveidrettsforbundet (CISS) om å avholde Vinterlekene i 1987, og ble tildelt disse.
HKH dronning Sonja ble høyeste beskytter for lekene, og de ble en stor suksess med 220 deltakere fra 15 land.
Norge ble også beste nasjon med 4 gull, 4 sølv og 3 bronse.
I 90-årene begynte man å kontakte en rekke særforbund med tanke på samarbeid og utvikling av døve utøvere og døves landslag.
Døveidrettsforbundet profilerte seg overfor NIF og særforbundene.
Kontakten med NIF resulterte etter hvert i en samarbeidsavtale. Integrering var nå blitt et diskusjonstema innen idretten, og NIF nedsatte en arbeidsgruppe som skulle utrede spørsmålet.
De døve var representert i arbeidsgruppen ved forbundsleder Gunnar Hansen og Knut Bjarne Kjøde.
27. november 1997 ble Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund (NFI) etablert, etter en sammenslåing av Norges Handicapidrettsforbund, Norges Døve-Idrettsforbund og NIFs komite for psykisk utviklingshemmede. Det nye forbundet trådte i kraft fra 1. januar 1998.
Det lå i kortene at forbundet skulle være en midlertidig løsning, mens man foretok den ansvarsomformingen og omorganiseringen i idretten der målet på sikt var at alle idrettsutøvere med funksjonsnedsettelse skulle integreres i særforbund. Dette var integreringsprosessen i norsk idrett.
Prosessen varte i ti år. 1. september i 2007 ble NFI vedtatt oppløst på et ekstraordinært forbundsting.
I dag organiseres døve idrettsutøvere på lik linje med andre funksjonshemmede idrettsutøvere gjennom særforbundenes aktiviteter.
Det finnes i dag 8 døveidrettslag i Norge. Se oversikten her.
Kilder: NFI 1997-2007.
Bergen Døves Idrettsklubb - 10-årsjubilanter i 1915.
Hytta til Oslo Døves Sportsklubb i 1902.
Jubilanter under Oslo Døves Sportsklubb (ODSK) 110-årsfeiring i 2002.
ODSK er Norges eldste døveidrettslag - stiftet 3. november i 1892.
Stramme turnere, årstall ukjent.
Nordisk friidrettsstevne i Stockholm i 1912.
Arvid Røstad. 1930.
Døvemesterskapet i friidrett i 1938.
Døvemesterskapet i friidrett i 1913.
Idrettsstevne i Trondheim i 1912.
Hopperen Per Sikko i 1953.
Bryteren Valdemar Dahle i 1909.
Bowleren Stein Wroldsen i 1983.
Fotballspillere i Oslo Døves Sportsklubb i 1948.
Døvemesterskap i håndball i 1971.
Håndballspillere i Stavanger Døves Idrettsforening i 1946.
Langrennsutøvere i Bergen Døves Idrettsklubb i 1959.
Orienteringsløpere i 1948.
Skytter Anders Haukedalen i 1946.
Elever på skøyter i 1954.
Volleyballspillere i 1996.
Medlemmer Trondheim Døves Idrettslag (TDIL) i 1928. TDIL ble stiftet i 1908.